Gruppeleder Halden INP 2023-2027
Ole Kristian Sørlie
Ole er født og oppvokst i Halden og nærmere bestemt på Busterud med Schultzedalen som nærmeste nabo.
– Dette var før Arbeiderpartiets daværende toppolitiker Olaussen begynte sitt veiprosjekt og ødela hoppbakken og Kula som vi svidde av gresset på hver vår, sier Ole.
Han løp orientering i mange år og begynte med volleyball som 16-åring. Det brakte ham til USA med idrettsstipend.
I USA bodde Ole i 4 år der han studerte ved Loyola Marymount University. Det meste handlet om business-fag og noe IT.
– Da jeg kom tilbake til Norge etter studiene var min første jobb lærer ved EDB-skolen i Halden. Deretter ble det 6-7 år i finans i Oslo, forteller han.
Startet opp eget
Ole Kristian startet selskapet Communicate i 1996 og senere Logiq i 1999. Begge er nå 100 millionersselskaper.
– Så har jeg drevet med byutvikling. Jeg er Haldenpatriot på min hals. Derfor ble Communicate lagt til Halden, forteller han og legger til:
– Vi har ingen kunder i Halden, og det å få ting på plass her i byen har ikke alltid vært like enkelt. Det vi har opplevd underveis kan beskrives som utrolig mye slett behandling fra politikere og administrasjon. Dette må vi få gjort noe med, sier Ole entusiastisk.
INP matcher mitt syn
– Jeg kjente faktisk ikke til INP, da jeg ble kontaktet av Morten Bryntesen etter å ha lansert en egen liste. Så gikk jeg igjennom programmet fra INP sentralt og fant mye som matchet mitt syn, sier Ole og han tillegger:
– Jeg har stor sans for kunnskapsbasert politikk istedenfor drømmerier som man selger inn. Og et særlig fokus for INP og meg selv er at norsk næringsliv må være konkurransedyktig ellers visner alt hen. Så enkelt er det.
Når Ole blir spurt hva Halden INP kan bidra med lokalt nevner han i rask rekkefølge næring, helse, velferd, skole og kultur.
– Areal- og sentrumsplan må forbedres raskt, slik at folk tør skape arbeidsplasser. Vi har hatt både politikere og administrasjon, som ikke har fylt skoene for oppgaven de har overfor næringslivet. Riktig jobbing overfor næringslivet vil øke inntektene til kommunen, slik at spleiselaget vårt blir solid og godt for innbyggerne, sier han.
Halden INPs ordførerkandidat har vært litt innom politikk tidligere.
– Ja! Jeg har vært med perifert for Senterpartiet tidligere, men med den jobben de har gjort i regjering nå kjenner jeg ikke partiet igjen. Jeg er imidlertid opptatt av sikker matproduksjon i Norge og mener det skal veldig gode argumenter til for å bygge ned matjord, sier han.
Flere lørdager underveis i valgkampen og i flere debatter har Ole Kristian Sørlie snakket med svært mange mennesker, og han har gledet seg stort over tilbakemeldingene fra folk underveis.
– Jeg har notert meg veldig gode innspill. Det er mange flinke folk i Halden, som brenner for byen sin og at vi skal få det enda noen hakk bedre her, sier Ole.
Bortsett fra politikk har Ole flere gamle bygg som trenger omsorg.
– Sommeren egner seg best for utvendig vedlikehold. Gamle bygg har vært en hobby siden 1987, da jeg kom hjem fra USA og kjøpte det første prosjektet.
– Etter det har IT-pengene jeg har tjent gått inn i det som jo egentlig er endeløse sluk, da det alltid er noe du skal/ bør/ må oppgraderes. Men det er morro, sier Ole på haldensk vis.
Kommunestyrerepresentant Halden INP
Olav Langgård
Stolt haldenser, som elsker Halden og Fredriksten festning
Olav (1970) er født og oppvokst på Buer, der han bodde til han ble 21 år.
– Jeg flyttet da til min første leilighet på Gimle. Deretter gikk ferden til Tistedal og tilbake til Gimle/Brødløs. I 2007 flyttet jeg vekk fra byen og kjøpte meg hus i Enningdalen, og her har jeg min bostedsadresse, forteller han.
Han begynte på Prestebakke skole som barn. Så ble det Risum ungdomskole, og endte etter hvert på Porsnes vgs og til sist på Glemmen vgs i Fredrikstad.
– Som ungdom gikk jeg langrenn på vinteren og spilte fotball på sommeren, og representerte Aspedammen Idrettslag. I slutten av tenårene begynte jeg med leirdueskyting for AJFF Halden.
– Jeg startet min skytekarriere på leirduebanen på Ystehede. Tror jeg var rundt 16-17 år gammel, og jeg fortsatte med skyting frem til 2002 og la skytingen på hylla. Min største meritt må vel være 13. plass i NM leirdue på hjemmebane på Eivindsætre i 1998, sier Olav som på fritiden i dag driver litt med jakt og fiske.
Fikk sin første jobb hos Glomsrød
– Var heldig å få plass som lærling hos Glomsrød mekaniske verksted as som platearbeider rett etter endt studie i 1989. Husker min første timelønn var 28,50 kr pr time, forteller Olav og sier videre:
– Jeg hadde sommerjobb hos Glomsrød A/S fra 1986 til 1988. Under studiene hadde jeg også helgejobb som ryddegutt og pizzakokk på Pub Royal. Det var en fin opplevelse i livet mitt.
Olav begynte som lærling og platearbeider. Så havnet han over som industrimekaniker ved Norske Skog Saugbrugs. I dag er han feltingeniør og testansvarlig hos Rosenberg Worley i Stavanger på Jotun FPSO ( floating production storage offloading).
Stolt av Halden og Fredriksten
– Det beste med byen vår er vår skatt Fredriksten Festning. Dette er en perle som vokter vår lille, vakre by. Når folk spør meg hvor jeg kommer fra sier jeg alltid:
«Det er den eneste byen som er nevnt i nasjonalsangen vår. Fredriksten og Halden er grunnen til at du og jeg ikke snakker svensk.»
– Ellers må det jo nevnes at Halden er en liten og sjarmerende by ved kysten. Vi er nær både svenskekysten og Hvaler som er et sommerparadis. Mine venner utenbys fra sier Halden er en fin og vakker by, forteller Olav.
Han er også stolt av at han bor i en by med et stort Amcar-miljø, som er det største i sitt slag i Norge målt per innbygger og med en samling biler utenforstående nesten ikke kan tro ruller og går på veiene, når de kommer hit.
– Norge må skifte politisk kurs!
– Jeg var med på underskriftkampanje i 2019 for å samle inn 5.000 underskrifter som er nødvendig for å starte et parti. INP er startet av arbeidsfolk fra olje- og gassnæringen, noe det kan se ut til at både rødgrønne og blå partier vil legge ned. Det er en næring som har bygd vår velferd og det er totalt meningsløst å fase ut eller legge ned, sier han engasjert.
– Politikk er noe jeg aldri har vært interessert i, men har sett utviklingen og det enorme statlige pengesløserite våre folkevalgte holder på med. Det er penger vi kunne brukt til å ruste opp Norges velferd, sier han.
Olav Langgård mener de etablerte partiene på Løvebakken fører en politikk han ikke kjenner seg igjen i, og at Norge de siste 10-15 årene har gått i en politisk retning han er totalt uenig i.
– At vi skal reguleres fra Brussel er galskap. Jeg er imot både EU og EØS-avtalen. Dette er ikke til fordel for Norge. Man kan bare se til Sveits, de er jo ikke medlem av EU eller EØS.
– Vi stemte NEI til EU senest i 1994, og at det er en ønsket ny debatt rundt dette fra politisk hold er galskap, sier han med ettertrykk.
– Derfor er INP et godt valg
– Jeg kan nevne at Johan Sverdrup-feltet bidrar til 3,6 milliarder kroner pr uke i statskassen. Dette er bare et enkelt felt. At denne næringen skal forsvinne er helt meningsløst. Vi må utvikle næringen og ikke avvikle. Hva har vi tenkt å leve her i Norge? Batterifabrikker og datasenter?, spør han.
– INP er også motstander av vindkraftverk, havvind og elektrifisering av oljeplattformer i Nordsjøen. Havvind er noe som aldri vil bli lønnsomt. Det vil ikke gi deg og meg lavere strømpriser. Dessuten vil det ødelegge natur og fugleliv.
– Vindkraftparkene slipper ut oljer og det kreftframkallende stoffet Bisfenol. Dette vil vi altså ha i matfatet vårt?, spør han og fortsetter:
– Vindkraftverk er noe vi faktisk ikke trenger i Norge. Vi kan heller bruke penger på å ruste opp våre vannkraftverk. Da mener jeg de 50 milliardene som er tiltenkt å elektrifisere norsk sokkel med strøm fra land. Dette er kun symbolpolitikk, sier han.
Olav mener løftene fra det han kaller «vindkraftmafiaen» ofte er tomme ord. Han sier den hardt subsidierte vindkraftnæringen, ofte med utenlandske eiere, har utspekulerte metoder for bygging av anlegg.
– Dessuten skaper det lite penger i skrantende kommunekasser. Pengene forsvinner som regel ut av Norge i små stråselskap som ingen vet eier. Pengene havner i hendene på grådige eiere i skatteparadis. Derfor går jeg for INP, sier han.
Lokalsaker Olav brenner for
– Jeg synes ikke det er greit å legge ned Prestebakke skole. Men hvis det blir flertall for dette skal skolen brukes til noe fornuftig. Da tenker jeg spesielt på å ta ut vanskeligstilte elever fra Halden-skolen og gi disse en alternativ skole. Dette kommer jeg nærmere tilbake til tettere opp mot valget i september, sier han.
Foruten at han mener Halden-skolen trenger et skikkelig løft og at Halden kommune bør reetablere et nytt turistkontor for helårs markedsføring av byen, tenker han mye på byutvikling og energi.
– Jeg sier nei takk til etablering av vindkraftverk i kommunen. Jeg er veldig opptatt av energisektoren, og er for etablering av små kjernekraftverk. Dette er en moden teknologi, og jeg henviser i så måte til til Norsk Kjernekraft AS. Dette vil gi oss ren, grønn og stabil energi som jeg vet vi er avhengige av.
– Jeg tenker mye på byutvikling. Hvis man ser til Fredrikstad så er det mitt inntrykk at Halden ligger 20 år etter i tid på å bygge leiligheter og utvikle sentrum. Vi må tiltrekke oss ferdig utdannede studenter som vil etablere seg i kommunen. Dette vil bringe inn sårt trengte penger inn i kommunekassa vår, sier Olav og fortsetter:
– Jeg har også et ønske og mål om at Halden kommune må bli best i Norge innen helse- og eldresektoren. Gi denne sektoren de verktøyene de trenger for å lykkes. Man skal ikke grue seg for å bli syk eller gammel her i Halden.
I øyeblikket nyter Olav og familien en tre ukers ferie, som denne gang tilbringes blant annet i Albania. Men han kan ikke la være å tenke litt på politikk under ferien.
– Ja, jeg gleder meg til valget. Jeg ser stor fremgang for medlemmer i INP på landsbasis. I skrivende stund nærmer vi oss 11.000 betalende medlemmer. At INP har kommet for å bli, er jeg og mange andre helt sikre på. På landsbasis håper jeg vi kommer godt over sperregrensen ved stortingsvalget i 2025.
– Vi er et nyetablert parti som trenger å bygge stein for stein. Partiet ble stiftet i 2020 og jeg har vært stolt betalende medlem siden da. Foreløpig kan jeg bare love at vi i Halden INP og jeg selv kommer sterkere tilbake opp mot valget i september.
– Og ellers vil jeg ønske alle folk i den vakre byen Halden og alle jeg kjenner en riktig god sommer, avslutter han.
Kommunestyrerepresentant Halden INP
Haakon Selmer-Olsen
Haakon er et kjent fjes i Halden etter å ha drevet innen restaurantnæringen i tre tiår. Oppgaver som Rocke-kokk og forfatter kan han også se tilbake på. Nå vil han lære mer om politikk.
Haakon er født og oppvokst i Halden, og de første leveårene var i Festningsgata.
Han trådte sine barnesko på Folkvang før det ble Risum ungdomsskole. Han gikk senere på Risum videregående skole, og gjorde litt ulike faglige valg underveis i perioden på videregående.
– Jeg gikk på Porsnes videregående først, før Risum. Der prøvde jeg meg både på mekanikerlinjen og linjen for regnskapsførere. Men det ble altså kokkelinja på Risum etter hvert, forteller han.
34 år i restaurantbransjen
Mange har truffet Haakon i restaurantmiljøet i Halden. Ganske ung var han på Pub Royal.
– Da jeg var 15 år jobbet jeg hos Arnstein Torgalsbøen på Pub Royal som ryddegutt og i oppvasken. Senere fikk jeg en jobb på Bardøla høgfjellshotell, da jeg var 16-17 år, sier Haakon og tillegger:
– Jeg var på Bardøla i to år, dro tilbake til Halden og Pub Royal, startet deretter Haakons mat og vinhus på Kongens brygge i 1998 og drev med det fram til 2001.
Yrkeskarrieren innen restaurant og service gikk videre til Hannestadgården og kokke-jobb der, før det i 2009 ble Sponvika vertshus de neste 12 årene.
Underveis ble det også involvering i Kokkekollektivet på Torget i 2018 og i puben The Drunken Chefs.
– Kokkekollektivet og The Drunken Chefs treffer veldig bredt, og egentlig to helt ulike kundegrupper. Både eldre og yngre ser ut til å trives godt på de respektive stedene, sier han.
En livsstil
Det blir mye kveldsjobbing i restaurantbransjen og ved stekepannene på et kjøkken, der ønskene er mange og det hele tiden kommer nye kunder.
– Jeg liker jobben veldig godt. Det er en livsstil og når jeg tar ferie, oppsøker jeg «mat-destinasjoner» i inn- og utland, for å få impulser. Jeg drar gjerne på besøk til leverandører, forteller han.
Når han har fri går han på pub og eller spiller dart. Han er også svært fotballinteressert og engelske Aston Villa er favoritten.
Om egen favorittmat, sier han:
– Det kommer litt an på tid og sted. På en brygge vil det være naturlig med sjømat. Hjemme på vinteren blir det kanskje biff. Ellers har jeg veldig sans for fisk og skalldyr, sier Haakon.
På sin CV har Haakon også tittelen som «sjefskokk» for den gigantiske Tons of Rock festivalen, som i flere år ble arrangert i Halden.
Han har gitt ut kokeboka «Halden Food City», og har lang erfaring med større cateringoppdrag til film og festivalbransjen.
Gjennom selskapet «Kjøkkenveien» har mange haldensere og folk på Østlandet truffet ham hjemme hos dem selv.
– Jeg sier alltid gled venner, familie eller kolleger med utsøkt mat. «Kjøkkenveien» er en fin anledning for meg til å treffe folk i Halden, i privat eller forretningsmessig regi, med mat og servering, sier han og legger til:
– Det beste med Halden er menneskene. Haldenserne er joviale og hyggelige, og tar vare på hverandre. Jeg har truffet mange fra Halden gjennom disse mer enn tre tiårene i kokkebransjen.
– Vil lytte og lære
Haakon har ingen politisk erfaring fra tidligere, men er interessert i å lytte og lære.
– Ole Kristian (Sørlie) spurte meg om jeg kunne tenke meg å være med, og det synes jeg lød spennende. Jeg har ingen ambisjoner om å være noen racer innen politikken, men synes det er viktig å få inn INP-folk i kommunestyret. Jeg vil gjerne lære meg ting, og følge godt med på hva som skjer, sier han.
Haakon har utmerket seg med tydelig språk i anledning av at restaurant- og servicebransjen ble hardt rammet under pandemien. Da NRK «Debatten» ringte og bad ham stille opp, gjorde han det.
Da regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, innførte en nasjonal skjenkestopp mot slutten av året 2021, stilte han i «Debatten», der blant annet helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) deltok.
– Når jeg tenker politikk, tenker jeg også nasjonalt. Halden kommune har vært en positiv forløper blant annet for fornuftige skjenkebestemmelser. Slik er det ikke overalt. På nasjonalt nivå er det helt bedrøvelig, og kommunene rundt omkring er dessverre lite hjelpsomme eller villige til å tilrettelegge, sier han.
– Norge skal være «en matnasjon». Det låter litt hult, når vi har en manko på kokker. Og for å få endret på dette må det bedre lønninger til. Staten bør bidra. Men slik det er nå med 25% moms på restaurant, 15% på kiosk og butikk for mat, så får vi ingen endringer.
– Hadde det vært gjort et 10% kutt i moms fra statens side for restaurantenes del, kan disse 10 prosentene legges inn i lønn til ansatte i restaurantbransjen. Da får vi flere kokker.
– Vi i restaurant- og servicebransjen er en stor arbeidsplass totalt sett. En viktig arbeidsplass, der mange unge starter opp og jobber mens de studerer, før de går videre i livet, avslutter Haakon.
Kommunestyrerepresentant Halden INP
Morten Bryntesen
Morten Bryntesen er leder av Halden INPs interimstyre, og en av de personene som ivret for å få på plass en avdeling av Halden INP ved høstens kommunevalg i Halden.
Han har oppvekst fra Halden og har gått på skole og jobbet på steder mange haldensere per i dag ikke engang har hørt om.
– Jeg er så gammel, at jeg har gått mine første år i barneskolen på «Gutteskolen» i Halden, som i dag rommer det nye kulturhuset. Jeg gikk ellers på Halden Offentlige Høyere Allmennskole – forkortet HOHA, i bygget der Rødsberg ungdomsskole nå ligger. Det var realskole, da jeg gikk der i tre år, før jeg flyttet over til Porsnes og yrkesskolen, sier 68-åringen.
Av sommerjobber har Morten hatt mye ulikt som ungdom. Da Halden hadde sitt eget bryggeri på Stranda jobbet han i mange somre der, før han senere i livet havnet over i faste jobber på bedrifter som Senter Elektrisk og restaurant Karjolen, som også begge er ute av tiden.
Før han startet eget firma gjorde han militærtjenesten sin i Nord-Norge i marinen, på land og ombord i ubåt, og senere ble det Saugbrugs, Jøtul og fra midten av 80-tallet som selvstendig næringsdrivende.
– Ja, det har vært allsidig arbeid i inn- og utland, og det har gitt meg mye innsikt i arbeidslivet, sier Morten.
Mange husker ham fra Halden som kranfører, og hvor mange tusen båter han har løftet inn og ut av hav og sjø, har han ikke tall på.
– Det var en fin tid med mange hyggelige mennesker, sier han.
– En sentralt beliggende by
– Halden er en liten by med mange muligheter, sier Morten.
Han setter stor pris på Haldens beliggenhet med «kort vei til alt».
– Vil du søke stillhet i skog og mark, vil du ut i havet eller vil du til store byer som Gøteborg og Oslo, ja, da er Halden rimelig nær alt sammen. Byen vår er en perle i seg selv på mange måter, og jeg trives veldig godt her, sier han.
Ivrer for politikk på dagtid
Morten har fartstid fra politikken i Halden hos Fremskrittspartiet for mange år tilbake parallelt med at han var selvstendig næringsdrivende.
– Dette med å få tiden til å strekke til var en utfordring den gang jeg satt i kommunestyret og i flere politiske utvalg for Frp, og er det den dag i dag for de som involverer seg i politikken.
– Jeg tror vi kan få med oss flere mennesker i politikken fra lokalsamfunnet vårt, for eksempel unge og voksne i ulike faser i livet, dersom vi går inn for å legge de fleste kommunale møter til dagtid, og kjøpe våre politikere fri fra jobben de lever av, sier han.
Da han var med i lokalpolitikken i Halden i årene 1998 til og med 2001 skulle han bare være «listefyll», men slik gikk det ikke.
– Jeg endte på 2. plass og ble senere nestleder og deretter leder, da Halden Frps Henrik Rød kom inn på Stortinget.
Morten ble sittende i flere utvalg, og var i perioden i Teknisk, Havn, Landbruk, kommunestyre og formannskap.
– Om årene i lokalpolitikken 1998-2001 vil jeg si at det var «turbulent». Halden kommune hadde meget spesielle forhold, og Arbeiderpartiet ledsaget av lokalavisen Halden Arbeiderblad – som den gang var eid av blant annet Aps partilag i Halden og parti-tro fagforeninger, var en sterk motstander, sier han.
Vindkraftmotstander
Om hvorfor Morten valgte å engasjere seg i Industri- og Næringspartiet sier han:
– Vindkraftmotstanden i INP var avgjørende for meg. En av Industri- og Næringspartiets grunnleggende visjoner er å bevare miljøet. På land ser vi enorme inngrep i urørt natur vi ikke kan tolerere.
– Det er gitt konsesjoner til utbygging i folks rekreasjonsområder og i folks nærområder, med de støyproblemene dette medfører. Dette er uakseptabelt. Norges kyst- og havområder er lite egnet for vindkraftverk og er unødvendig i Norge. Vi har kraft nok, og kan bygge ut mer vannkraft om vi vil.
– Vi ser også at det ikke er tilstrekkelig krav til sikring av utslipp som oppsamling av hydraulikk- og smøreolje fra vindkraftindustrien. Det er en potensiell fare for at dette vil kunne havne i grunnvannet og forurense folks drikkevann, sier Morten og legger til:
– Rent bortsett fra vindkraftmotstanden vil jeg i INP lokalt jobbe for å øke folks bevissthet rundt kommunal pengebruk innen skole, helse og velferd.
– Tid for å tenke nytt!
Morten jobber også opp mot fylkesavdelingen i Industri- og Næringspartiet. Fra 1. januar i 2024 er «Østfold fylke» tilbake igjen, når Viken fylke oppløses.
– På fylkesnivå stiller INP også med gode representanter. Jeg oppfordrer folk til å bidra til å styrke vårt parti lokalt og på fylkesnivå ved dette valget.
– Det kommer et valg om to år til Stortinget. Skal vi få til en ny kurs her i landet må det tenkes nytt allerede via valgene nå i høst. Industri- og næringspartiet kjemper for en kursendring. Det er helt nødvendig nå å få til en politisk endring, og for å sitere en kjent, norsk standup-komiker*;
«Det å velge mellom Arbeiderpartiet og Høyre, er egentlig å velge mellom rød eller blå tannbørste, når du egentlig burde gå til tannlegen.»
– Jeg tror norske velgere må gå mann av huse i høst og ved stortingsvalget i 2025, for å få en helt ny retning på politikken. De to ovennevnte styringspartiene og deres haleheng er direkte årsak til høye priser på strøm, drivstoff, mat, synkende kronekurs, økende renter og ødeleggelsen av norsk natur i «klimatiltakets navn».
– Hvis folk synes dette er akseptabelt, vil de fortsette å stemme på et av de etablerte stortingspartiene. Hvis ikke må det tenkes nytt. Da er INP det beste alternativet, avslutter han.